Jeg har fotografert i mange år, helt siden ungdomsåra på begynnelsen av 80 tallet da jeg gikk kurs i mørkeromsarbeid. Utviklingen har vært formidabel når det gjelder kamera og utstyr. Kodak jobbet med digitale sensorer allerede på 70 tallet, men den første muligheten for å ta teknologien i bruk kom på 90 tallet med modellen Canon ION. Her kunne man lagre bildene direkte på disk med den utrolige oppløsningen 0,2 megapixler.

På 2000 tallet skjedde det en revolusjon når det gjelder digitale stillbildekameraer. Nikon og Canon lanserte sine «amatør» speilreflekser, og dette til priser som gjorde at de fleste interesserte kunne ta seg råd til å kjøpe et av disse vidunderkameraene. Nye modeller ble lansert i fleng, og mange som kjøpte seg digitalt speilreflekskameraer begynte å kalle seg for «fotograf». Siden Norge for mange var et alt for lite marked, ble det satset lenger ut i verden, og kalte seg for «etellerannet»-Photography, selv om det i mange tilfeller skortet både på språk og fotokunnskaper.

Jo større, jo bedre.

Om man gikk rundt med et skikkelig stort speilreflekskamera var man skikkelig «proff». Stort kamera med store objektiver ble etterhvert symbolet på å kunne kalle seg «profesjonell». Det spilte ikke så stor rolle om det skortet på basiskunnskapene. Det viktigste var at folk ble imponert av kameraet. Det skulle selvfølgelig være fullformat, helst Canon eller Nikon, og for virkelig å understreke status skulle det være hvite «L» objektiver.

For… speilrefleks er best? Eller?

Heldigvis er vi på vei et helt annet sted. Kameraprodusentene jobber kontinuerlig med å gjøre kameraene mindre og bedre. Noen vil nok arrestere meg når jeg sier at speilreflekskameraet slik vi kjenner det i dag vil i løpet av få år måtte gi tapt for nyere teknologi i form av speilløse kameraer. Denne trenden er allerede godt i gang. Profesjonelle fotografer er i ferd med å bytte ut sine «dinosaurkamearer» med nyere og bedre teknologi. Canon og Nikon er ikke lenger hva det var, de henger etter, og tviholder på den «gamle» teknologien. Kameraene er store og klumpete, og de står kanskje i fare for å møte samme skjebne som Kodak gjorde…. om de ikke kjapper seg litt!

Superkameraer i «lommeformat».

Det er nettopp dette som er i ferd med å skje. Speilløse kameraer blir bare bedre og bedre. Det eneste argumentet mot denne typen kameraer har vært fokushastigheten, noe som er gjort grundig til skamme med de siste modellene fra Fuji, Olympus, Sony osv. Sony produserer også fullformatkameraer med 40Mp oppløsning i «lommeformat». Olympus har tatt for seg av markedsandeler, og her er kanskje slagordet «det er ikke størrelsen det kommer an på». Fuji har også satt en ny standard med sine X kameraer, både X-Pro2 og X-T2 er profesjonelle kameraer i lommeformat.

Siste tilskudd på stammen er Fujis nye mellomformatkamera, et kamera med en «diger» sensor og 51 megapixler oppløsning. Et teknologisk mesterstykke, og ja, størrelsen er omtrent som et lite speilreflekskamera (eks. Nikon D500).

Hvor er vi på vei?

Den tiden hvor man kunne «imponere» med å ha et stort speilreflekskamera med tilhørende store linser er definitivt forbi. Flere og flere av de kjente og profilerte internasjonale fotografene er på vei over i den speilløse verden. Det har faktisk nesten blitt omvendt, jo mindre, jo bedre. I en av de profesjonelle gruppene jeg er medlem i sto det for ikke så lenge siden:

Flere og flere profesjonelle fotografer bytter til speilløse modeller. Amatørene kjøper fremdeles speilrefleks fordi de tror det er det de profesjonelle bruker! Tabbe….!

Kos deg med fotograferingen, og du…. pass på ryggen når du skal løfte kameraet 😉

Ha en fin en……..

Finn-b 🙂